Etter beslutningen om å bygge nytt sykehus i Kirkenes ble åtte tomtealternativer analysert, inkludert eksisterende lokasjon på Prestøya. Prosessen resulterte i valg av tomt nord for Andrevann med adkomst fra Skytterhusveien. Vi deltok i dette arbeidet med vurderinger av landskap, sol, klima og adkomst. Etter at tomt var valgt utarbeidet vi konsekvensutredning for landskap, samt fagnotater om vegetasjon, klima og uterom, samt kostnadsanalyser.
Sykehuset ligger ca. 2 km utenfor sentrum, og det ble derfor lagt vekt på å skape et bygningsmiljø med høye arkitektoniske kvaliteter og gode forbindelser til gang- og sykkelveier som knytter sykehuset til byen og nærområdet. Landskapskonseptet er inspirert av terapeutiske prinsipper om «healing gardens», med sentrale uterom som adkomsttorg og tre atrier innpasset i bygningsmassen, samt en universelt utformet forbindelse ned til vannet.
Klima og miljø
Nye Kirkenes Sykehus ligger i et subarktisk klima, med spesielle utfordringer spesielt om vinteren med mørketid, kalde vinder og snødrift. Det ble derfor utført en klimaanalyse som lå til grunn for en hoveddisponering av tomten, med fokus på funksjonalitet vinterstid og hvordan skape gode, lune uterom.
Klimaanalysen ga nyttig informasjon om hvor de største utfordringene ville være, og det ble jobbet tverrfaglig med orientering av bygningsmassen og lokalisering av adkomstveger og parkeringsplasser, samt avbøtende tiltak for å hindre at snøen skulle samle seg opp på uønskede steder. De avbøtende tiltakene omfattet utforming av terrengmuren mellom sykehuset og hovedparkering, adkomst til akuttmottaket og utprøving av en pålepark for å redusere snødrift.
Det ble utarbeidet en miljøoppfølgingsplan (MOP) som styringsverktøy gjennom hele prosjektperioden, og den ble benyttet til å vurdere materialvalg og faglige løsninger.
Terapeutiske prinsipper
Et sykehus kan være et krevende sted for både pasienter, besøkende og ansatte, og vi ønsket derfor å innarbeide terapeutiske prinsipper i samspillet mellom bygningen, uteanlegget og landskapet rundt, og skape rom for ro og kontemplasjon. Vi la til grunn prinsipper beskrevet i “Healing Gardens” av Clare Cooper Marcus m.fl. som beskriver behovet for flere nivåer av terapeutiske hager som nødvendig, fra utsikter til natur og landskapsformer, til muligheten for å oppholde seg nær, og gjerne stelle grønne planter både inne og ute.
Adkomsten har høy kvalitet i dekkene og det er lagt vekt på god kontakt og synlighet mellom inne og ute.
Bygningen omfatter tre innebygde atrier som fikk noe ulik programmering. Det første ligger innenfor hovedinngangen, og er synlig ved adkomst og tilgjengelig for alle. Her kan besøkende gå og trille en runde, slappe av på en av sittebenkene og nyte beplantning av villflora inspirert av lyng- og furuheier. Det andre atriet ligger mer skjermet og er kun tilgjengelig for pasienter og ansatte. Her er vegetasjonen inspirert av mer frodig lavstauder og løvskog. Det tredje atriet ligger i underetasjen, og gir muligheter for trening og lett fysisk aktivitet, omgitt av lokal villflora.
Alle atrier er åpne uten tak, slik at de vil ha sesongens dekke og klima, og gi opplevelser av skiftende årstider. Inspirasjonen til formen er hentet fra lavplanter som vi har forstørret, slik at det skapes buktninger og organiske former som skal invitere til å bevege seg rundt. Beplantningene ligger lavere enn de buktende formene, og omgir dem slik at de trer tydelig fram, og det opprettholdes en komfortabel avstand til vinduene rundt. Alle atriene er synlige også fra rommene i etasjene over, slik at de har en terapeutisk funksjon som et visuelt landskap.
Det er lagt opp til en universell tilgjengelig vandring ned til vannet hvor en vil passere en kombinert klima- og kunstinstallasjon som gir en ekstra opplevelse gjennom de vekslende årstidene.
Kunstnerisk utsmykning
Det ble oppnevnt en kunstkomité for prosjektet, som samarbeidet med to kunstkuratorer under ledelse av en kunstkoordinator ansatt av Sykehusbygg. Kunstnerisk utsmykning var ønsket som en integrert del av prosjektet, og man ønsket å prioritere kunst i uteområdene. Tre lokaliteter ble valgt og en prekvalifisering ble utlyst. Tre kunstnere valgt til de tre lokalitetene utendørs; Håkon Anton Fagerås med Flyger ved hovedinngangen, Signe Solberg med Dvale i atriet og Anders Gjennestad for Påleparken.
BIM
Prosjektet ble utviklet i en BIM 3D-modell som sentralt verktøy for analyse, samarbeid og visualisering. Kompleksiteten krevde tett tverrfaglig koordinering og effektiv informasjonsdeling. Arbeidet ga erfaring med å utvikle helhetlige løsninger innen landskap, klima, universell utforming og materialbruk, samt å bruke visualiseringer for å oppnå felles forståelse og innovative, bærekraftige løsninger.
.jpg)
